Trump konsentrerer seg om valget i delstatene. Mange mener USAs demokrati kan kollapse og Trump er forbilde både i Brasil og Europa.
Trump konsentrerer
seg om delstatsvalgene og valgadministrasjonen. Trump har enda ikke offisielt bekreftet
at han stiller som presidentkandidat i 2024, men er svært aktiv i å bekjentgjøre
hvilke kandidater han støtter i de kommende mellomvalget til Kongressen i 2022.
Republikanske kongressmedlemmer som stemte for riksrettssak mot Trump blir stemplet som udugelige. Trump-lojale kandidater blir utpekt og anbefalt med svært positive
personkarakteristikker. Den siste tiden har
Trumps oppmerksomhet også rettet seg mot valg til sentrale roller i
delstatsadministrasjonene. Særlig valgene til posisjonen som secretary
of state har fått oppmerksomhet. Det er personer i disse rollene som i mange
stater har overoppsynet med valget i delstatene. Noen av de som i dag sitter her
er på Trumps «svarteliste» fordi de ikke støttet ham i påstandene om
uregelmessigheter i stemmegivningen til presidentvalget. Kandidater som støtter
Trump i hans påstander om «The big lie» får Trumpstøtte i sine lokale valgkamper.
USAs demokrati
kan kollapse. To hundre professorer og statsvitere har signert et opprop der
de advarer mot at det amerikanske demokratiet er i reell fare. Internasjonalt
har det vært en nedgangstid for demokrati som styreform, omtalt tidligere på denne bloggen. Autoritære regimer
overtar. Dette har vært en trend de siste 15 årene og akselererende i 2020
ifølge forskningsinstitusjonen Freedom House som gjør årlige analyser og
rangeringer på dette området. I USA blir det i tillegg til Trumps aktiviteter
også vist til at det i flere stater nå er vedtatt nye mer partiske valglover.
Republikanerne arbeider systematisk for å endre valglovene til egen fordel. Det
er vedtatt 30 nye valgrelaterte lover i 18 delstater. Samlet forvandler
disse initiativene det politiske systemet i mange delstater i så stor grad at
de ikke lenger innfrir minstekravet til frie og rettferdige valg.
Trump som
forbilde i Brasil. Den sittende Brasilianske presidenten, Jair Bolsonaro,
en svoren Trump tilhenger, har siden 2018 hevdet valgfusk i tidligere valg i
Brasil. Han har også støttet Trump i hans påstander om at presidentvalget i USA
i fjor var rigget. Han har fremmet lovforslag rettet mot å gå bort fra dagens
it-baserte valgløsning til bruk av trykte stemmesedler, med påstand om
at slike gjør valget enklere å kontrollere. Samtidig sier han at han i neste
års presidentvalg vil gi fra seg embetet som president til hvem det enn måtte
være som vinner valget, men han vil ikke gjøre dette om det er konstatert
valgfusk. I det siste har han gått ut med advarsler mot det eksisterende
valgsystemet og at det kan oppstå problemer om dette blir beholdt som det er.
Han skal ha uttalt at «Folket ikke vil akseptere dette». Kritikere av Bolsonaro
frykter at han vil bygge videre på denne historien om han ikke vinner valget. Bolsonaro
ligger ifølge meningsmålinger nå an til å tape valget til tidligere President
Luiz Inacio Lula da Silva.
Også i
Europa er Trump et forbilde. I Tsjekkia tapte milliardær og statsminister Andrej Babis, kalt «Europas Trump» statsministervalget. Hva som nå skjer videre er opp
til Tsjekkias
president, Milos Zeman, som er sterkt prorussisk og har erklært at han ikke
kommer til å godkjenne noen av opposisjonsalliansene. De er ikke politiske
partier i konstitusjonell forstand, hevder han. Derfor vil han peke på AndrejBabis som landets nye statsminister, uansett. Men Trump er til inspirasjon for politikere
også i andre land i Europa. I Italia har de Giorgia Meloni med partiet Italias
Brødre som gjør det sterkt på Italienske meningsmålinger. Hun var
ungdomsminister i 2008 i Silvio Berlusconis fjerde regjering. I Frankrike har
de Èric Zemmour, også kalt "France's wannabe Trump", som ligger an til å få en oppslutning mellom 13 og 18 prosent i første
runde i neste års presidentvalg. Han har hevdet at Frankrike vil være halvveis
islamsk i 2050 og ønsker å forby navn som Mohamed. Og da har vi ikke omtalt
Santiago Abascal og partiet Vox i Spania. Og heller ikke Polen, der man har
vedtatt lover som gjør at domstolene ikke lenger er uavhengige. EU har kommet med sterke reaksjoner på dette. På tidligere nevnte Freedom House rangering av demokratier får Norge toppscore 100, Tsjekkia score 91, enn så lenge, Frankrike, Spania og Italia score 90, USA score 83 og Polen score 82. Brasil er nede på 74.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar